Plukk og miks (avsluttet)

Tema og målsetting

Begrepet smarthus omfatter en rekke elektroniske installasjoner som skal bidra til å gi boligen lavere ener­gi­for­bruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå. Systemene kan vanligvis styres med fjern­kontroll, kontrollpanel eller via smarttelefon, nett­brett og internett. Et fellestrekk for alle smarthus er at pro­gram­­varen styrer lys, varme, ventilasjon, lyd, bilde og ikke minst trygghet (adgangskontroll, tyveri­alarm, røykvarsling o.l.). Det er også mulig å installere sen­sor­tek­no­logi som er relatert til helse eller vel­­være. Eksempler på dette er sen­ge­sen­so­­rer og varmekameraer som kan være til hjelp for familier med omsorg for eldre og personer med funksjons­ned­settelser.

Smarthusteknologien har utviklet seg voldsomt i løpet av de 2-3 siste årene. Bare for få år siden var smart­hus­løs­ninger noe som kun bygg- og elektroentreprenører sørget for i forbindelse med boligprosjekter. Det var ikke noe en kunne handle fra Expert, Elkjøp eller Lefdal og ta i bruk over helgen.

I dag kan alle benytte seg av denne tekno­logien. Det fin­nes et rikt utvalg av sensor­teknologi i hjemmeelektronikkbutikker. Man kan plukke og mikse sensorer for mange ulike formål, til overkommelige priser. På mange måter har smart­hus­tek­no­lo­gi blitt hver­dag­s­tek­no­logi i løpet av kort tid. Et viktig aspekt ved hverdagstek­no­logi er at den er kommersielt tilgjengelig og at man kan ta den i bruk på eget initiativ, for eksempel for å forenkle sitt eget dagligliv eller for å gjøre boligen tryggere.

Dette prosjektet tok for seg universell utforming av “off-the-shelf” smarthusteknologi/sensorteknologi. Kjerne­spørs­målet var hvor uni­ver­selt utformet disse teknologiene er og hva det betyr for (for-)bruks­pro­sessen.

Prosjektets hovedmål var å levere praktisk kunnskap om universell utforming av smarthus- og sensorteknologi til brukere, pårørende og fagpersonell for informerte valg og best mulig bruk av teknologien i hjemmene til innbyggere med nedsatt funksjonsnivå (i hovedsak kognitivt).

Et delmål var å dokumentere et justert rammeverk/sett av kriterier for vurdering av disse teknologienes universelle utforming. Dette innebærer også videreutvikling av instrumenter for vurdering av produkters uu.

Et annet viktig delmål var å spre resultatene aktivt og spesielt til kommuner og viktige målgrupper som har særskilte behov for hjelpemidler/smarthusteknologi i sin hverdag (eldre, mennesker med hukommelsesproblemer, utviklingshemning osv.) og som kan ha potensiale til å benytte slik teknologi. Gjerne på familienes eget initiativ.

Brukermedvirkning

Prosjektet var tuftet på bred brukermedvirkning i alle fasene. Brukere rekrutteres fra kommunene Risør og Vaksdal. Vur­de­ring­er og analyser av smarthusteknologiens universelle utforming (uu) er være særs viktig mht. dem som velger og ins­tal­lerer teknologien. Analyser av universell utforming av smarthusteknologier ble gjort ved hjelp av veletablerte skjemainstrumenter som vi har brukt bl.a. i prosjektet Universell utforming av hverdagsteknologi for eldre hvis nettsted finner du her.

Organisering og finansiering

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid mellom Karde AS, Risør kommune og Vaksdal kommune.

Prosjektet var hovedfinansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) v/ Deltasenteret. Karde og Vaksdal kommune la ned en betydelig egeninnsats.

Utvalgte lenker, høydepunkter og resultater

• Faktaark – kort om prosjektet
• Oppsummerende nyhetsbrev
• Nettstedet www.hverdagsteknologi.org
• Lysark fra foredraget ‘Plukk og miks: Universell utforming av off-the shelf-smarthusteknologi’ på UNnIKT i Oslo 7. februar 2018
• Risør kommune
• Vaksdal kommune
• Innovasjon i omsorg. Norges offentlige utredninger 2011:11. Helse- og omsorgsdepartementet 2011.
• Hverdagsteknologi og kognitive vansker (fagartikkel i Ergoterapeuten, nr 5/16)

Kontakt

Prosjektleder Riitta Hellman
Mobil: 982 11 200